Øvensgarden gjennom tidene

Øvensgarden er regnet for å være den eldste garden på Tolga, og man antar at det var bosetning der før 1650. Både gjenstander med årstall, kongebrev, skjøter og andre papirer underbygger denne antakelsen.

Garden har hatt flere navn gjennom tidene. Den eldste betegnelsen på garden er Haug, og sagnet sier at den første nybrottsmannen i Erlia kom fra Vangen i Vingelen og het Øven Haug. I Vingelen finnes garder som er betydelig eldre enn Øvensgarden.

Et annet gammel navn på garden er Elfuelien. Den mest sannsynlige opprinnelsen til dette navnet ligger muligens i ordene elv og li, i det garden ligger nederst i lien mot elven Glomma.

Elfuelien er en yngre betegnelse enn Haug. I 1723 kan man i matrikkelen lese at garden med navnet Haug var delt i to med eiere Even Olsen og Ole Olsen. Disse var tredje generasjon på garden, og sønner av Ole Evensen(eller Øvensen), som var oppført som eier i 1680. Flere av gardene i Erlia er fradelinger fra den opprinnelige garden.

Velg hvilket avsnitt av historien om garden du vil høre på. Med spilleren kan du stoppe, starte og spole i lydfilene.

Avsnitt 1 Avsnitt 2 Avsnitt 3

Sorry, cannot run Java in this browser.

Det knytter seg mye interessant historie til Øvensgarden og Erlia. Erlia var faktisk et sentrum for distriktet på slutten av 1600-tallet. I en kongelig forordning av 1685 kan man lese at det ble bestemt å avholde et årlig marked i Erlia den 3. mars for handel med korn, skinn og andre varer. Markedsplassen var antakelig på Erliøyene i Glomma, som ligger en halv kilometer øst for Øvensgarden.


Erliøyene i Glomma

Markedet ble i 1744 flyttet til Neby på Tynset, men nedlagt allerede i 1783. Først i 1854 ble markedet flyttet til Røros, der det i dag arrangeres som Rørosmarten.

På Øvensgarden har det gjennom tidene bodd driftige og kreative menn. Det fantes en stor smie på garden, der det ble laget alt nødvendig utstyr som beslag, hengsler, redskaper og verktøy. Det ble laget masse utstyr til hester og kjøretøyer. I de siste generasjonene ble det bygget flere smarte og praktiske innretninger som var langt forut for sin tid.

Det ble tidlig tatt i bruk bensinmotorer på garden, Den første motoren ble anskaffet allerede på 1920-tallet. Dette var en ensylindret 1919-modell Trygg, muligens kjøpt ny. Det veide over 500 kg, og var montert på meier. Den ble flyttet med hest, men tyngden gjorde at den for det meste sto fast stasjonert på garden.

Samme type Tryggmotor som
fantes i Øvensgarden

Motoren ble brukt til flere formål, blant annet til drift av en kjøttkvernen som ble benyttet av flere garder i grenda. Det har alltid vært jegere i Erlia, og det ble jaktet på elg og rådyr. Slakting av både husdyr og vilt dyr foregikk på alle gardene, og kjøttet ble malt på denne kvernen.

Den første og sannsynligvis eneste vaskemaskin drevet av bensinmotor, så dagens lys på Øvensgarden. Den var visstnok svært effektiv, men egnet seg ikke til skånsom vask, og ble derfor mest brukt til å vaske grovt arbeidstøy.

 

Esten O. Erlien, født 1888, var en av de mest kreative mennene som har levd på Øvensgarden. Han har stått bak de fleste oppfinnelsene på garden. Det er blitt fortalt flere artige historier om hans oppfinnsomhet, og en av de spesielle, var metoden han brukte til å blåse ren pipa si ved å plassere den på toppventilen på den store Tryggmotoren mens han åpnet denne. Metoden var visstnok svært effektiv, og pipa ble rensket grundig for tobakkslam.

 

Også hans sønn Ola, arvet mange av farens kreative evner. Andre innretninger som ble laget på garden i deres tid, var transportbånd for ved, transportbånd for silo, vedkløyver, gjødselpumpe, dreiebenk, slipestein, kappsag, matheis og løfteanordning for melkespann.

 

Se omtale i blad
Løftestang for melkespann


En av de mest originale påfunnene til Ola, var ombyggingen av hans 1936-modell Chevrolet til skogsbrakke. Egentlig var det jo vandalisme mot en så eksklusiv veteranbil, men dette skjedde på 60-tallet, og han tenkte nok ikke på at denne bilen allerede da var i ferd med å bli et klenodium.
Ola gjorde kort prosess med bilen og skar like godt av hele motorkassa og forstillingen, og sveiset i stedet på slepestag for å hekte det som var igjen av bilen bak på traktoren. Inne i bilen monterte han en liten koieovn med pipe. Brakka fungerte utmerket, og det er vel neppe noen tømmerhoggere som har hatt en så eksklusiv hvilebrakke.

Se stort bilde
Chevrolet'en, slik den så ut i 1955


Bilen stod ubrukt og forlatt fra 1983 til 1993, inntil en veternbilenthusiast hørte nyss om at det skulle finnes rester av en Chevrolet langt inne i de dype skoger som tilhørte Øvensgarden. Dermed tok det ikke lang tid før "bilen" skiftet eier, og det er ikke usannsynlig av man en vakker dag får se bilen på veien igjen i sin originale tilstand.

Chevrolet 1936 som skogsbrakke slik den så ut i 1993

Både far og sønn hadde øye for alt som kunne komme til nytte, og mye av det de kom over, som andre ikke så noen verdi i, ble omhyggelig tatt vare på. Man kunne jo aldri vite om det kunne brukes til noe. Veldig mye av dette kom til nytte på gården, og etter hvert hadde de samlet en svært velutstyrt snekkerstue og verksted der bare fantasien satte begrensing for hva som kunne lages.

Mange av oppfinnelsene finnes og brukes den dag i dag på garden. Vedkløyveren er kanskje den mest spesielle, men den er for lengst tatt ut av bruk. Den ville heller neppe blitt godkjent av arbeidstilsynet. Vedkløyveren ble også drevet av den store Tryggmotoren. En kraftig flatreim (balatareim) drev et svinghjul med en diameter på nesten 2 meter. Svinghjulet var bygget inn i en stor trekasse med en åpning i siden. På svinghjulet var det montert flere store økser som passerte gjennom åpningen som en giljotin.


Vedkløyveren

Vedskiene ble stukket inn i åpningen og ble kløyvd av øksene når de passerte med voldsom kraft - en livsfarlig arbeidsoppgave. Dette fikk også Esten erfare. En gang han skulle kløyve en vedkubbe mistet han taket på den og kubben forsvant over hodet på ham. Det gikk ikke bedre enn at kubben kom samme vei ned igjen og traff ham midt på nesa. I stedet for kubben ble nesen kløyvd på langs så blodet sprutet. Heldigvis var det på den tiden en kvinnelig lege på Tolga som etter sigende var veldig flink til å brodere. Hennes nøyaktighet kom virkelig til nytte da Esten troppet opp på legekontoret med gapende sår og bloddryppende nese. Nesen ble lappet sammen etter alle broderikunstens regler, og den ble visstnok minst like fin som før uhellet.

Dagens våningshus på Øvensgarden ble bygget omkring 1900. Det er et av de største tømmerhusene på Tolga. Det har en grunnflate på 170 kv.m. og inneholder 22 rom. Speilpanelene i de to stuene i huset er bevarte, og den originale malingen er ikke rørt.

Det bodde til tider 4 generasjoner i huset i gamle dager, og det var god plass til alle. Likevel var det plass til badstue i huset, og hele grenda brukte denne på lørdagene. Et bad kostet 50 øre for besøkende. Badingen foregikk i to puljer. På ettermiddagen var det damebading, og på kvelden herrebading. På vinterstid tok badegjestene ofte snøbad etter badstua, og da måtte de springe gjennom hele huset for å komme ut. Det oppsto ofte både komiske og pinlige episoder under disse badeseansene, og det var nok ganske livlig på garden. En historie som er blitt fortalt mange ganger fra denne tiden, var da Esten, som var kjent for å være meget distré, hadde tatt feil av badetiden for damer og herrer, og troppet splitter naken inn i badstuen, som var full av nakne kvinnfolk.

Esten satt ofte og spekulerte på nye ideer, og det fortelles at han ved matbordet ofte var ganske fjern, og han visste knapt hva han spiste. Han presterte å smøre suppe på brødskiva i stedet for smør, uten at han la merke til det.

Våningshuset på Øvensgarden inneholdt også skomakerverksted, og en profesjonell skomakermaskin. Denne ble brukt til mange ting, fra reparasjon av seletøy for hester til sying og såling av hjemmelagede labber. Sålene på labbene ble forsterket med sykkeldekk, og de var nærmest uslitelige. Den dag i dag finnes ennå flere par av disse labbene som er like fine, og maskinen brukes også nå til reparasjon av reimer og lærsaker.

 

Skomakermaskinen

Om sommeren flyttet folket fra sørenden av huset til nordenden. Denne delen av huset ble kalt sommerstue, og hadde et utstyrt kjøkken. Der ble et av soverommene (sommerstukammerset) innredet som dagligstue. Et lite rom som var norvendt og kjørlig ble brukt som spiskammers (kjølerom for mat). Sommerstuen var praktisk inndelt, da det for eksempel ikke fantes gang eller vindfang, men bare dør direkte ut fra kjøkkenet. Dette gjorde den mye lettere å holde rent når gårdsfolket arbeidet ute og gikk ut og inn med arbeidsklær på.

Om sommeren ble også hele huset rundvasket, og alle ovnene pusset. Det var 10 vedovner i huset, og disse ble rengjort og oljet. Oljen var av en slik type at den måtte brennes av i flere dager før det var beboelig i rommene. Det ble derfor luftet kraftig mens denne avbrenningen foregikk. Flytting til sommerstuen var altså en rent praktisk ordning for både de som skulle vaske og de som arbeidet ute. I dag er flere av rommene i huset ikke i bruk, og rommene som ble brukt til sommerstue er restaurert til utleieleilighet.

I 60-åra ble det drevet med sommerutleie av rom til turister og gjennomreisende. Det fantes 12 utleiesenger, som ble leid ut med eller uten sengetøy. Prisen for en seng uten sengetøy var 7 kroner, og 10 kroner med sengetøy.

Garden var svært spennende for byfolk, og spesielt barna, fordi det var mange forskjellige dyr i fjøset på den levende garden. Byungene var ofte med under hele fjøsstellet, til stor fortvilese for foreldrene, når ungene kom inn og forpestet hele huset med fjøslukt.


Dyr fascinerer alltid barna

 

Øvensgarden har alltid vært spennende for unger. Har har de kunnet leve ut sine fantasier med bruk av redskaper og materialer.

I begynnelsen på 60-tallet fantes det ennå ikke vannklosett i utleiedelen av huset, og turistene måtte bruke en felles utedo som lå i uthuset på motsatt side av gardsplassen. Igjen var det ungene som syntes dette var svært spennende, mens de voksne byfolkene ofte kunne styre sin begeistring. Selv om det var et slit og holde på med denne turismen i flere år, og fortjenesten var elendig, ble det etablert mange kontakter i både inn- og utland som varte i flere år, og det ble etter hvert flere stamgjester, som var meget fornøyd med oppholdet på garden.

Det er ingen husdyr på garden i dag, og nytt regelverk gjør det umulig å starte opp igjen med dyrehold uten at helt nye driftsbygninger må bygges. All dyrket mark og beiter er utleid på langtidskontrakter, og skogen drives av innleid mannskap som har maskiner og redskaper.

 

Tilbake